Forskere ser på tiltakssonen
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har engasjert Møreforskning til å gjennomføre en strategisk analyse av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Nærmere 30 representanter fra næringslivet og offentlig forvaltning skal intervjues i disse dager.
Spørsmålet man ønsker å finne svar på er hvordan ulike virkemiddelsett påvirker ulike mål i distriktspolitikken. For eksempel kan man anta at bedriftsretta tiltak vil være mer treffsikre dersom problemet er sysselsetting og lite mangfold i arbeidsplasser enn de personrettede virkemidlene, som igjen har den fordel at de har en større effekt i forhold til folks flytteplaner og bostedsvalg.
|
Anne Sofie Nielsen
03.05.2002 09:53
Bakgrunnen for å gjennomføre en strategisk analyse av tiltakssonen nå, er at ESA i 2003 skal godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som er at av de bedriftsretta virkemidlene i tiltakssonen. Norge tapte saken mot ESA i mai 1999, og reglene for differensiert arbeidsgiveravgift ble endret. Bedrifter innen skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet osv må derfor betale full avgift (14%) også i Finnmark. Også i St.melding 34 (2000-2001) og samarbeidsregjeringens tiltredelsesærklæring blir det varslet en analyse av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.
Et ekspertutvalg nedsatt av KRD har allerede i desember 2001 sagt ”Behold differensiert arbeidsgiveravgift – dette virker næringsnøytralt”.
Forskerne vil se virkemidlene i sammenheng med de problemene man ønsker å løse. Det blir lagt stor vekt på å undersøke treffsikkerhet og kostnadseffektivitet i virkemidlene. Den største utfordringen blir å dimensjonere generelle og selektive virkemidler riktig i forhold til hverandre. Med generelle virkemidler menes tiltakssonens virkemidler som fritak av arbeidsgiveravgift, fritak for investeringsavgift i bygg- og anleggsbransjen, redusert personskatt, høyere barnetrygd, nedskrivning av studielån og redusert el-avgift for husholdninger. Selektive virkemidler innvilges etter søknad, og omfatter SND-virkemidler og andre sektorpolitiske virkemidler (som flypriser, kvoteordninger, konsesjoner, drivstoffpriser, kulturtiltak, forsvarspolitikken, infrastruktur mv) samt bonusordning for lærere og førskolelærere.
Forskerne tar utgangspunkt i følgende tre problemstillinger:
1. Sysselsettingsproblemet (mangel på arbeidsplasser og lite mangfold i arbeidsplasser – og ulike bedriftsretta virkemidler som kan påvirke dette)
2. Rekrutteringsproblemet (mangel på kvalifisert arbeidskraft – og ulike personretta tiltak som kan påvirke f.eks flytteadferd)
3. Informasjonsproblemet (hvor godt kjent er de ulike virkemidlene både i og utenfor sonen)
Arbeidet skal ha et strategisk perspektiv og munne ut i en tilråding.
Arbeidet skal bygge på de overordna mål som er nedfelt i distrikts- og regionalpolitikken (jfr. St. meld nr. 34 (2000-2001).
I analysen skal man også se nærmere på regionalutviklingen innen sonen – der ulike utviklingsforløp kan indikere at virkemiddelapparatet kan ha hatt ulike treffsikkerhet.
Arbeidet skal ikke vurdere endringer i den geografiske avgrensningen av tiltakssonen.
Disse forskere fra Møreforskning Molde er engasjerte:
Arild Hervik, samfunnsøkonom (cand.oecon), forskningsleder
Mette Rye, samfunnsøkonom (cand.oecon), forsker
Frode Ohr, samfunnsøkonom
Referansegruppe for arbeidet er:
Sveinung Eikeland, forskningsleder, NIBR Nord-Norge
Outi Torvinen, , kst. regionalutviklingssjef, Finnmark fylkeskommune
Frank Reinholdtsen, rådgiver, Troms fylkeskommune
|
|